Forum for lokal handelsvekst - FLH

Aktivitet til neste møte: grønn skrift, oppdatert 4. juni

1. Odd og Jonas møter Nesodden VGS for å finne muligheter for samarbeid.
   - NVGS positiv, oppdrag til de avklares i møte med de. Deltagere i gruppen for møte med de er: Jonas, Stina, Anne Catrine, Odd. Mange ideer til oppgaver kom frem i møtet, som må legges frem til de, for realitets-sjekk, kortsiktig og langsiktig. Sjekk også med Astrid Valen-Utvik, for opplegg/ideer. Odd avklarer møte med de i august før nytt fellesmøte 20. august kl. 08.30.
   
   
2. Odd inviterer redaktør i Amta til neste møte, for å diskutere samarbeid med gruppen og lokalt næringsliv. Vi inviterer til kl. 09.00 så har vi en halvtime på forhånd til å forberede oss.
   - Amta kunne ikke prioritere oss, men kommer sterkere tilbake. Foreslo at vi kunne skrive artikkel selv, så kunne de antagelig publisere, eller bygge en sak rundt det. Jonas og Axel (journalist Signalen magasin), tar ansvaret for dette.
   
   
3. Stein og Jonas sjekker hvordan vi kan bruke Hudd.no plattformen for intern kommunikasjon i gruppen, men også for "næringslivsmodulen" som kommer, og "hva skjer/arrangement" modulen.
   - Stein og Jonas nøster videre.
   
   
4. Jonas finner en mal for et "årshjul", for intern bruk, for å skaffe oss en oversikt over aktiviteter, slik det blir en best mulig tilpassing i forhold til aktiviteter som bidrar til mer lokal handel.
   - Jonas har en løsning i forbindelse med Signalen som antagelig kan benyttes.
   
   
5. Alle sender inn "aktiviteter" for høsten 2025 som passer inn i århjulet.
   - Arrangement som vi vet om sendes til Jonas, slik vi får en fin flyt.
   
   
6. Odd sjekker om alle som er registrert i gruppen blir aktivt med videre, og nye som ble foreslått til gruppe.
   - følges opp, noen ut, andre inn
   
   
7. Odd sjekker med Frogn kommune, de har en tjeneste som måler all handelsaktivitet basert på "kortbruk" som gjør at de kan måle effekten av de ulike tiltakene de gjør for næringslivet.
   - Dyr løsning, ca. 100 tusen pr. år, kanskje spleiselag på sikt?
   
   
8. Odd noterer noen flere stikkord rundt strategi/aktiviteter, så gruppen har noe å diskutere rundt. De som er tatt med rundt strategi/aktiviteter i vedlegget er KI generert, og ment som et eksempel.
   - Odd rydder og strukturerer
   
   
9. Et sted å samle gode forslag/innspill, her setter du din ide.
   - Takk til dere tre som har kommet med innspill, her kan du bruke 10-15 minutt for å komme med ideer/innspill, så vi har noe å diskutere i felleskap.
   
   
10. Det ble foreslått å lage en "Handle lokalt uke" (arbeidstittel), hvor vi tester ut noen tiltak. Foreslått til uke 45, 3-9 november.
    - Uken flyttes fra uke 45 til uke 46 (10-16 nov).
    Team for planlegging: Janne, June, Jorunn, Jonas, Marie, Eystein 
    
    
11. Felles gavekort for Nesodden?
    - Odd har hatt møte med Jon, følger opp i forhold til gavekort, team; Jonas, Eystein, Jorunn.
    
13. TIPS fra Janne: Et tips å se til på facebook og instagram er Gjøvik sentrum.
    De har egen siden for å sette fokus på by livet i gågata for å kunne bevare gågata i Gjøvik. De legger ut masse bilder fra alle butikkene og matstedene., de har også gjøviksentrum gavekort.
    De har også eget arrangement kalender og masse mer. Verdt å ta en titt.
    Ser de bruker Gifty på gavekort: Selg digitale gavekort enkelt med Gifty

1. Det ble nevnt at vi burde få en felles Instagram konto som kan være en kanal for å nå ut.
2. Man kan også bli flinkere til å promotere hverandre, og dette kan settes i system for de som vil bli med.
3. Viktig at vi greier å skape en lokal STOLTHET, så vi må finne en strategi for å bevege oss mot dette målet.
4. Kan Hudd.no være en plattform som kan brukes?
5. Friskus er allerede en plattform som bruker av 200 lag og foreninger på Nesodden, og den er også for det lokale næringsliv, men kan vi bruke den på en god måte?
6. Vi oppretter en digital kalender/årshjul for ulike typer arrangement slik at vi kan koordinere og tilpasse.
7. Tips om at boligmeklere kan "ta med" lokalt næringsliv i sine kampanjer.
8. Vi får pressen med, og lager en strategi for god pressedekning, inklusiv medlemmene av teamet, altså denne gruppen.
9. Vi diskuterte samarbeid med Nesodden VGS og/eller bruk av influenser (e).
10. Ønsker et levende lokalsamfunn

Har du noen ideer på lager, sett de i banken, for felles avkastning!
Her er lenken til bankboksen!

Små kommuner som har lykkes med å redusere handelslekkasje gjennom ulike tiltak. Her er noen eksempler:

Ringebu kommune: Ringebu har jobbet aktivt med å styrke det lokale næringslivet ved å fokusere på samarbeid mellom kommunen og lokale bedrifter. De har blant annet arrangert lokale markeder og festivaler som trekker både innbyggere og besøkende til sentrum¹.

Hemsedal kommune: Hemsedal har satset på å utvikle unike opplevelser og aktiviteter som tiltrekker seg turister, samtidig som de fremmer lokale produkter og tjenester. Dette har bidratt til å øke lokal handel og redusere handelslekkasje¹.

Frøya kommune: Frøya har implementert en strategi for å støtte nyetableringer og små bedrifter gjennom økonomiske insentiver og rådgivning. Dette har ført til økt lokal handel og en mer robust lokal økonomi¹.

Selvfølgelig! Her er flere eksempler på små kommuner som har lykkes med lokal næringsutvikling:

Berlevåg kommune: Berlevåg har fokusert på å utvikle fornybar energi, spesielt vindkraft. Dette har ikke bare skapt arbeidsplasser, men også tiltrukket seg investeringer og økt kommunens inntekter¹.

Hasvik kommune: Hasvik har satset på fiskeri og sjømatproduksjon. Ved å støtte lokale bedrifter og tilrettelegge for eksport, har kommunen klart å skape en bærekraftig næringsutvikling¹.

Herøy kommune: Herøy har utviklet en sterk maritim sektor ved å støtte lokale verft og maritime tjenester. Dette har ført til økt sysselsetting og økonomisk vekst¹.

Overhalla kommune: Overhalla har fokusert på landbruk og matproduksjon. Gjennom samarbeid med lokale bønder og matprodusenter har de klart å skape en robust lokal økonomi¹.

Selbu kommune: Selbu har satset på turisme og kultur. Ved å fremme lokale tradisjoner og naturattraksjoner har de klart å tiltrekke seg turister og øke inntektene til lokale bedrifter¹.

Surnadal kommune: Surnadal har utviklet en sterk landbrukssektor ved å støtte lokale bønder og tilrettelegge for innovasjon innen landbruksteknologi¹.

Luster kommune: Luster har fokusert på bærekraftig turisme og fornybar energi. Dette har ført til økt sysselsetting og økonomisk vekst, samtidig som de har bevart naturressursene¹.

Austevoll kommune: Austevoll har satset på sjømatnæringen, spesielt oppdrett av laks. Dette har skapt mange arbeidsplasser og gjort kommunen til en viktig aktør i sjømatindustrien¹.

Bykle kommune: Bykle har utviklet en sterk reiselivssektor ved å fremme vintersport og naturopplevelser. Dette har tiltrukket seg turister og økt inntektene til lokale bedrifter¹.

Alvdal kommune: Alvdal har fokusert på landbruk og lokal matproduksjon. Gjennom samarbeid med lokale bønder og matprodusenter har de klart å skape en bærekraftig næringsutvikling¹.

Trysil kommune: Trysil har utviklet en sterk reiselivssektor ved å fremme vintersport og naturopplevelser. Dette har tiltrukket seg turister og økt inntektene til lokale bedrifter¹.

Vågå kommune: Vågå har satset på kultur og tradisjoner. Ved å fremme lokale håndverk og kulturarrangementer har de klart å tiltrekke seg turister og øke inntektene til lokale bedrifter¹.

Disse eksemplene viser hvordan små kommuner kan lykkes med lokal næringsutvikling ved å fokusere på sine unike styrker og ressurser.

Lekkasje til netthandel og omkringliggende sentre er en stor utfordring for handelsnæringen på Nesodden. Nå tar de tak.

Handel og handelslekkasje sto på agendaen til ukens frokostmøte i Tangenten.

Det var det andre møtet i rekken av tre, der ledelsen i Nesodden kommune møter de næringsdrivende til dialog.

Møtet var fullbooket. 30 deltakere var på plass for å diskutere tiltak og drodle over ideer som kan bidra til å demme opp for handelslekkasjen.

Særlig sårbare

De lokale butikkene på Nesodden er spesielt sårbare for handelslekkasje. Sett i forhold til mange andre kommuner, er Nesoddens geografiske beliggenhet en hemsko.

Svært få reiser ut av egen kommune og til Nesodden for å handle. Dette gjør den lokale handelsstanden svært avhengige av de lokale kundene.

Ser vi på lekkasjen ut av halvøya, har både Vinterbro, Drøbak og Ski sentre og butikker mange nesoddinger benytter seg av. Dette til tross for at de fleste produkter både kan kjøpes og bestilles på Nesodden.

Legger vi til at en stor del av nesoddingen har arbeidsplassen sin i Oslo, og daglig pendler ut og inn, samtidig som SoMe flommer over av fargerike tilbud, bidrar ikke det til å gjøre situasjonen bedre.

FULLT HUS: Møtet var fylt opp med 30 informasjonssultne nesoddinger. Foto: Trond Folckersahm

Skreddersøm

– Hva kan vi gjøre for å få nesoddingene til i større grad til å handle lokalt? utbasunerte næringsrådgiver Odd Fylling.

Samtidig som ordfører Cathrine Kjenner Forsland pekte på hvilken ressurs og hvilke enorme synergier handelsstanden på Nesodden tilfører lokalmiljøet.

En ressurs også Nesodden kommune kan bidra til å benytte seg av i enda større grad. Selv om mange avtaler knyttes opp mot og er bundet til store aktører. Firmaer som har ressurser til å ta de største oppgavene, og som selv sitter med avtaler med underleverandører, finnes det også der muligheter til at lokale bedrifter kan komme på banen.

– Vi skal handle lokalt når vi kan. Rammeavtaler kan skreddersys så lokale aktører kan delta i anbudskonkurranser. Det er også lov til å benytte seg av direkteanskaffelser innenfor de rammene som er satt, påpekte kommunedirektør Hogne Eidissen.

– Her må vi gå fra og ønske å handle lokalt til å gjøre det. Her kan bedrifter med felles interesser gå sammen for å bli aktuelle kandidater, påpekte leder av Nesodden Næringsforening, Torgeir Koteng.

Søke samarbeid

Til tross for utfordringer, var Fylling klar på at det også finnes et mulighetsrom for handel i kommunen som kan fylles.

Her er både logistikk- og miljøfordeler et stort pluss og det samme er lokalbutikkenes funksjon som uformelle møteplasser både mellom handel og innbyggere, men også mellom næringsdrivende.

– Her snakker vi «Business to business». De lokale benytter hverandre og bruker hverandres tjenester. Klarer vi i tillegg å bygge opp under lokal markedsføring, kampanjer, lojalitetsprogram og i tillegg skape shoppingopplevelser vil det være positivt. Her må lokale aktører ut i lokalmiljøet for å finne samarbeidspartnere. Slik bygger vi lokalt fellesskap, mener Fylling.

Temaet med næringsarealer kom også opp som en del av diskusjonen.

Der kunne kommunalsjef Anne Dybevold fortelle at de er i ferd med å ferdigstille områdeplanen for næringsarealene på Fagerstrand, og har et håp om at et politisk vedtak vil være på plass før jul.

– Dette gir næringslivet en mulighet til å etablere seg der, sa Dybevold.

MULIGHETSROM: Næringsrådgiver Odd Fylling mener det finnes gode muligheter til å demme opp for handelslekkasjen fra Nesodden. Foto: Trond Folckersahm

Morsomme konsepter

Blant de næringsdrivende var Stina Klaffmo Røisland. Hun er eier av Annas Hybel på Fjellstrand. En bedrift som har møtt både motbakke og unnabakke i de nær ti årene spisestedet har eksistert.

– Hva synes du om at kommunen inviterer til et slikt møte?

– Det synes jeg er veldig bra. Ellers har vi også et godt samarbeid i serveringsbransjen der vi utvikler oss og finner ideer. Det bidrar til at vi bygger oss bedre, mener hun.

Hun er også tilhenger av å finne morsomme konsepter som bidrar til at nesoddingen bruker de lokale utestedene.

– Har vi mangfold her ute, så blir folk på Nesodden. Nå er vi også så mange serveringsbedrifter at gjestene har en del å velge mellom og derfor ikke har det samme behovet for å dra til Oslo. I stedet for å konkurrere direkte mot hverandre, bidrar vi på den måten til å stoppe lekkasjen og samtidig holde liv i hverandre.

Felles tanker

Møtet ble avsluttet med innspill fra salen.

– Felles gavekort for de ansatte i kommunen som de kan benytte lokalt kan være et tiltak, mente Marius Pedersen i Energihuset.

– Der kan vi legge opp til at det blir så enkelt som mulig å kjøpe gavekort, skjøt senterleder Jorunn Røed i Tangen Senter inn.

Tangen Senter ble også pekt på som en naturlig møteplass og et sted der det kunne skapes liv og røre. Og det ble oppfordret til å komme med innspill til senterledelsen.

– Men det er viktig at ikke alle selger det samme, men at det fordeles litt, sa Jeanett H. Lenoci i Lille Have på Fjellstrand.

– Vi må skape aktiviteter og muligheter som er felles for alle som driver handel på Nesodden, sa Andreas Fjeld i Tangentoppen Landhandel avslutningsvis.